Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å veksle	veksler	veksla	har veksla	veksl!veksle!
		vekslet	har vekslet
		vekslet	har vekslet

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
Example
- veksle en tier i to femmere;
- veksle euroene i norske penger
gjensidig gjøre samme handling;
gi eller yte hverandre noe gjensdig;
utveksle
Example
- de vekslet noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg
skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Example
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet mellom teori og praksis
i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
avløse hverandre
i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Example
- veksle foran parkameraten

veksle på/om
stadig bytte på
de vekslet på å være best i klassen;
de veksler om å ha ordet