Article view

Bokmålsordboka

vegre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å vegre	vegrer	vegra	har vegra	vegr!vegre!
		vegret	har vegret
		vegret	har vegret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
vegra + noun	vegra + noun	den/det vegra + noun	vegra + noun	vegrende
vegret + noun	vegret + noun	den/det vegrede + noun	vegrede + noun
vegret + noun	vegret + noun	den/det vegrete + noun	vegrete + noun

Etymology

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Senses and Example Sentences

sette seg imot;

nekte

Example

vegre å ta til seg næring

Set phrases

vegre seg
stille seg avvisende;
være negativ;
kvi seg
hun vegrer seg for å stille til valg;
jeg vegret meg ikke for å be om hjelp