Bokmålsordboka
vedkjenne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vedkjenne | vedkjenner | vedkjente | har vedkjent | vedkjenn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vedkjent + noun | vedkjent + noun | den/det vedkjente + noun | vedkjente + noun | vedkjennende |
Etymology
av ved (2 og kjenne (2Senses and Example Sentences
stå ved ansvaret sitt for noe;
innrømme
Example
- skolen vedkjenner at enkelte elever mobbes;
- de vedkjente at det var en vanskelig situasjon
Set phrases
- vedkjenne seg
- innrømme;
være ved;
vedgå (1)- vedkjenne seg at en er skuffet
- kjennes ved som sin;
bekjenne sin tilknytning til- ikke ville vedkjenne seg en uttalelse