Bokmålsordboka
varte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å varte | varter | varta | har varta | vart! |
| vartet | har vartet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| varta + noun | varta + noun | den/det varta + noun | varta + noun | vartende |
| vartet + noun | vartet + noun | den/det vartede + noun | vartede + noun | |
| den/det vartete + noun | vartete + noun | |||
Etymology
fra tysk ‘passe, stelle’Set phrases
- varte opp
- servere (1)
- varte opp gjestene;
- varte opp med kaffe og kaker
- stå til tjenste for;
hjelpe, assistere- kreve å bli vartet opp sent og tidlig
- varte opp medby på;
yte- laget vartet opp med glimrende spill