Article view

Bokmålsordboka

vante 2

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å vante	vanter	vanta	har vanta	vant!
		vantet	har vantet
		vantet	har vantet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
vanta + noun	vanta + noun	den/det vanta + noun	vanta + noun	vantende
vantet + noun	vantet + noun	den/det vantede + noun	vantede + noun
vantet + noun	vantet + noun	den/det vantete + noun	vantete + noun

Etymology

norrønt vanta; beslektet med van-

Senses and Example Sentences

mangle (, 1), skorte (

Example

det vantet ikke på advarsler