Bokmålsordboka
vant 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et vant | vantet | vant | vantavantene |
Etymology
fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2Senses and Example Sentences
- sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
Example
- stramming av vant og stag
- lem rundt ishockeybane
Example
- slå pucken over vantet