Bokmålsordboka
vanlig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vanlig | vanlig | vanlige | vanlige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| vanligere | vanligst | vanligste |
Etymology
norrønt vanaligr; av vaneSenses and Example Sentences
- som ofte skjer eller forekommer
Example
- sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
- det er blitt et vanligere syn de siste årene
- som er mest brukt eller oftest fins;
Example
- vanlige folk;
- vanlig bjørk;
- de var kledd i vanlige klær;
- jeg har det vanligste navnet i Norge
- brukt som adverb:
- det er vanlig travelt for tiden;
- det var som vanlig helt fullt
- som er etter vanen eller sedvanen
Example
- vi kjørte den vanlige veien;
- jeg gikk hjem til vanlig tid;
- du må vise vanlig folkeskikk
Set phrases
- til vanligsom i de fleste tilfeller;
vanligvis- til vanlig stod hun tidlig opp
- vanlig flertallmer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
alminnelig flertall