Bokmålsordboka
vakle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vakle | vakler | vakla | har vakla | vakl!vakle! |
| vaklet | har vaklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vakla + noun | vakla + noun | den/det vakla + noun | vakla + noun | vaklende |
| vaklet + noun | vaklet + noun | den/det vaklede + noun | vaklede + noun | |
| den/det vaklete + noun | vaklete + noun | |||
Etymology
fra tysk; beslektet med vaggeSenses and Example Sentences
- stå eller gå ustøtt;holde på å falle
Example
- hun vaklet og falt;
- tårnet vakler;
- vakle av gårde med stive knær
- brukt som adjektiv:
- gå med vaklende skritt
- være usikker i en beslutning;være ubesluttsom
Example
- vakle i en beslutning;
- vakle mellom to muligheter
- brukt som adjektiv:
- et vaklende sinn