Bokmålsordboka
utroskap, utruskap
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en utroskap | utroskapen | utroskaper | utroskapene |
| en utruskap | utruskapen | utruskaper | utruskapene |
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en utroskap | utroskapen | utroskaper | utroskapene |
| en utruskap | utruskapen | utruskaper | utruskapene |