Bokmålsordboka
utfordre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utfordre | utfordrer | utfordra | har utfordra | utfordr!utfordre! |
| utfordret | har utfordret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utfordra + noun | utfordra + noun | den/det utfordra + noun | utfordra + noun | utfordrende |
| utfordret + noun | utfordret + noun | den/det utfordrede + noun | utfordrede + noun | |
| den/det utfordrete + noun | utfordrete + noun | |||
Etymology
etter tysk; lavtyskSenses and Example Sentences
- være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
Example
- utfordre de etablerte sannhetene
- stille krav til
Example
- bli utfordret intellektuelt;
- utviklingen utfordrer samfunnet
Set phrases
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt eller halsbrekkende