Bokmålsordboka
utbryter
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en utbryter | utbryteren | utbrytere | utbryterne |
Senses and Example Sentences
- person som bryter seg ut fra et sted, for eksempel fengsel eller annen lukket institusjon
- person som bryter ut av parti, forening eller lignende, ofte for å lage en ny gruppering
- idrettsutøver som rykker fra hovedfeltet;jamfør brudd (4) og utbrudd (3)