Bokmålsordboka
urolig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| urolig | urolig | urolige | urolige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| uroligere | uroligst | uroligste |
Senses and Example Sentences
- som stadig flytter på seg
Example
- ha et urolig blikk
- brukt som adverb:
- sitte urolig
- som forstyrrer og bråker
Example
- urolige elever
- preget av ufred og konflikt
Example
- urolige politiske forhold;
- et urolig hjørne av verden
- som føler angst eller usikkerhet;
Example
- bli urolig over en sykdom;
- være urolig for framtiden