Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å unnskylde	unnskylder	unnskyldte	har unnskyldt	unnskyld!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
unnskyldt + noun	unnskyldt + noun	den/det unnskyldte + noun	unnskyldte + noun	unnskyldende

etter lavtysk entschulden ‘frita for skyld’

be om unnskyldning for;
beklage;
jamfør unnskyld
Example
- unnskylde sin glemsomhet;
- hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
forklare eller angi årsak (til noe negativt);
rettferdiggjøre (2)
Example
- uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye