Bokmålsordboka
unikum
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et unikum | unikumet | unikumunikumer | unikumaunikumene |
Etymology
fra latinSenses and Example Sentences
noe eller noen som det bare fins én av;
noe svært sjeldent og fremragende
Example
- hun er et unikum av en pedagog;
- bildet er et unikum