Bokmålsordboka
blink 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en blink | blinken | blinker | blinkene |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
- merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
Example
- skyte på blink;
- treffe blinken
- merke på tre etter blinking;jamfør blinke (1
- samling av trær som er blinket (1
Example
- salg av blink
Set phrases
- fylle blinkeni skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
- hun fylte blinken med to ekstraskudd
- midt i blinkenakkurat det en ønsker;
helt rett- gaven var midt i blinken