Bokmålsordboka
ultimatum
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et ultimatum | ultimatumet | ultimatumultimatumer | ultimatumaultimatumene |
Etymology
fra middelalderlatin; beslektet med ultimoSenses and Example Sentences
absolutt krav som det har tydelige konsekvenser å motsette seg
Example
- stille et ultimatum;
- landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig