Bokmålsordboka
tøve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tøve | tøver | tøva | har tøva | tøv! |
| tøvde | har tøvd | |||
| tøvet | har tøvet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tøva + noun | tøva + noun | den/det tøva + noun | tøva + noun | tøvende |
| tøvd + noun | tøvd + noun | den/det tøvde + noun | tøvde + noun | |
| tøvet + noun | tøvet + noun | den/det tøvede + noun | tøvede + noun | |
| den/det tøvete + noun | tøvete + noun | |||
Etymology
norrønt þǿfa ‘stride, slite’Senses and Example Sentences
snakke usant;
tulle, tøyse, vrøvle
Example
- nei, nå tøver du bare