Bokmålsordboka
tyte 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tyte | tyter | tøttøyt | har tytt | tyt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tytt + noun | tytt + noun | den/det tytte + noun | tytte + noun | tytende |
Etymology
norrønt þjóta; av tut (1Senses and Example Sentences
- stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Example
- klærne tyter ut av kofferten
- piple eller sive ut
Example
- han klemte på bæret så saften tøt ut