Bokmålsordboka
tvist 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en tvist | tvisten | tvister | tvistene |
Etymology
fra lavtysk, beslektet med tve-; samme opprinnelse som tvist (1Senses and Example Sentences
Example
- det er oppstått tvist om hvor grensen går
- som etterledd i ord som
- arbeidstvist
- arvetvist
- rettstvist