Bokmålsordboka
tute
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tute | tuter | tuta | har tuta | tut! |
| tutet | har tutet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tuta + noun | tuta + noun | den/det tuta + noun | tuta + noun | tutende |
| tutet + noun | tutet + noun | den/det tutede + noun | tutede + noun | |
| den/det tutete + noun | tutete + noun | |||
Etymology
lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’Senses and Example Sentences
- blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Example
- tute i hornet
Set phrases
- tute ørene fulle medstadig få høre om noe
- mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
- vi tutes ørene fulle av formaninger