Bokmålsordboka
turniké, turnike
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et turnike | turnikeet | turniketurnikeer | turnikeaturnikeene |
| et turniké | turnikéturnikeer | ||
| turnikéet | turnikéturnikéer | turnikéaturnikéene | |