Bokmålsordboka
tungvint, tungvinn
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| tungvinn | tungvint | tungvinne | tungvinne |
| tungvint | tungvinte | tungvinte | |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| tungvinnere | tungvinnest | tungvinneste |
Etymology
jamfør norrønt vinna ‘arbeide’Senses and Example Sentences
tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Example
- tungvint gårdsdrift;
- en tungvint ordning;
- det er tungvint å komme seg dit med buss;
- stedet ligger tungvint til