Bokmålsordboka
tryte 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tryte | tryter | traut | har trytt | tryt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trytt + noun | trytt + noun | den/det trytte + noun | trytte + noun | trytende |
Etymology
norrønt þrjóta; beslektet med trøtt (1Senses and Example Sentences
gå tom for;
ta slutt, mangle (1, 1)
Example
- kreftene tryter