Bokmålsordboka
blamere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blamere | blamerer | blamerte | har blamert | blamer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blamert + noun | blamert + noun | den/det blamerte + noun | blamerte + noun | blamerende |
Pronunciation
blameˊreEtymology
av fransk blâmer ‘klandre, laste’; beslektet med blasfemiSenses and Example Sentences
skjemme ut;
gjøre til latter
Example
- han prøvde å blamere henne;
- jeg tror vi har blamert oss