Bokmålsordboka
true
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å true | truer | trua | har trua | tru! |
| truet | har truet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trua + noun | trua + noun | den/det trua + noun | trua + noun | truende |
| truet + noun | truet + noun | den/det truede + noun | truede + noun | |
| den/det truete + noun | truete + noun | |||
Etymology
norrønt þrúga; beslektet med trykke (1Senses and Example Sentences
Example
- true noen med kniv;
- true til seg penger;
- han ble truet til å trekke saken;
- true med streik;
- han truer med å ringe politiet;
- hun ble lokket og truet
Example
- et lavtrykk truer det gode været;
- taket truer med å dette ned;
- flere hus var truet av brannen
- overtale, presse, nøde
Example
- hun truet i seg litt mat;
- true ungene i seng
Set phrases
- true på livetkomme med trusler om å drepe
- han truet henne på livet;
- de følte seg truet på livet