Bokmålsordboka
trivelig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| trivelig | trivelig | trivelige | trivelige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| triveligere | triveligst | triveligste |
Etymology
norrønt þrifligr; jamfør trivesSenses and Example Sentences
Example
- ha det trivelig;
- trivelige småbyer
- tiltalende, sympatisk, vennlig;
Example
- han er en trivelig kar;
- ha trivelige kollegaer