Bokmålsordboka
tortur
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en tortur | torturen | torturer | torturene |
Etymology
fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’Senses and Example Sentences
- fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger
Example
- fangen tilstod under tortur;
- bli utsatt for tortur;
- tortur ble innført i Norge i 1687 og avskaffet i 1814
- i overført betydning: (åndelig) pine (1 eller plage
Example
- det var rene torturen å høre henne synge