Bokmålsordboka
titrere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å titrere | titrerer | titrerte | har titrert | titrer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| titrert + noun | titrert + noun | den/det titrerte + noun | titrerte + noun | titrerende |
Etymology
gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’Senses and Example Sentences
i kjemi: bestemme mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens