Bokmålsordboka
tilkalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tilkalle | tilkaller | tilkalte | har tilkalt | tilkall! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tilkalt + noun | tilkalt + noun | den/det tilkalte + noun | tilkalte + noun | tilkallende |
Senses and Example Sentences
be om at noen skal komme;
kalle på
Example
- tilkalle hjelp;
- de tilkalte et ambulansehelikopter