Bokmålsordboka
tilfredsstille
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tilfredsstilt + noun | tilfredsstilt + noun | den/det tilfredsstilte + noun | tilfredsstilte + noun | tilfredsstillende |
Etymology
etter tysk zufriedenstellenSenses and Example Sentences
Example
- uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
- få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
- bli seksuelt tilfredsstilt