Bokmålsordboka
testamentere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å testamentere | testamenterer | testamenterte | har testamentert | testamenter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| testamentert + noun | testamentert + noun | den/det testamenterte + noun | testamenterte + noun | testamenterende |
Etymology
av middelalderlatin testamentare; av testamentSenses and Example Sentences
gi som arv ved testament (1)
Example
- testamentere sin formue til noen