Bokmålsordboka
terge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å terge | terger | terga | har terga | terg! |
| terget | har terget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| terga + noun | terga + noun | den/det terga + noun | terga + noun | tergende |
| terget + noun | terget + noun | den/det tergede + noun | tergede + noun | |
| den/det tergete + noun | tergete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirreSenses and Example Sentences
- drive gjøn med;
Example
- terge broren sin;
- han terget på seg opposisjonen
- egge opp;
Example
- terge en hane