Bokmålsordboka
temme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å temme | temmer | temma | har temma | tem! |
| temmet | har temmet | |||
| temte | har temt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| temma + noun | temma + noun | den/det temma + noun | temma + noun | temmende |
| temmet + noun | temmet + noun | den/det temmede + noun | temmede + noun | |
| den/det temmete + noun | temmete + noun | |||
| temt + noun | temt + noun | den/det temte + noun | temte + noun | |
Etymology
norrønt temja, av tamSenses and Example Sentences
- gjøre lydig;
Example
- temme en unghest
- styre noe slik at en kan gjøre seg nytte av det
Example
- temme fossen;
- temme naturkreftene