Bokmålsordboka
tarvelig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| tarvelig | tarvelig | tarvelige | tarvelige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| tarveligere | tarveligst | tarveligste |
Etymology
norrønt þarfligr ‘nødvendig’; av tarvSenses and Example Sentences
- billig, simpel, fattigslig
Example
- en tarvelig kjole;
- dette er tarvelige greier
- brukt som adverb:
- leve tarvelig
- sjofel, ussel
Example
- tarvelig oppførsel;
- et tarvelig menneske
- brukt som adverb:
- det var tarvelig gjort