Bokmålsordboka
tabernakel
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et tabernakel | tabernakelet | tabernakeltabernakler | tabernaklatabernaklene |
Etymology
av latin tabernaculum ‘telt’; beslektet med tavernaSenses and Example Sentences
- helligdom i form av et telt som israelittene bar med seg etter flukten fra Egypt og før de fikk bygd tempelet
- tak over alteret i en kirke
- i den katolske kirke: sted der en oppbevarer hostien
- gudshus i enkelte trossamfunn