Bokmålsordboka
sømme 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sømme | sømmer | sømma | har sømma | søm! |
| sømmet | har sømmet | |||
| sømte | har sømt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sømma + noun | sømma + noun | den/det sømma + noun | sømma + noun | sømmende |
| sømmet + noun | sømmet + noun | den/det sømmede + noun | sømmede + noun | |
| den/det sømmete + noun | sømmete + noun | |||
| sømt + noun | sømt + noun | den/det sømte + noun | sømte + noun | |
Etymology
norrønt sǿmaSet phrases
- sømme segpasse med gjeldende sosiale og moralske normer;
være som det skal, høve (2- han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling;
- slik oppførsel sømmer seg ikke for en offentlig person