Bokmålsordboka
synkope
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en synkope | synkopen | synkoper | synkopene |
Etymology
fra gresk ‘sammenslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-Senses and Example Sentences
- i musikk: sammentrekning av et tungt og et lett taktslag slik at vekten kommer til å ligge på det lette taktslaget
- i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’;jamfør apokope