Bokmålsordboka
svirre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svirre | svirrer | svirra | har svirra | svirr! |
| svirret | har svirret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svirra + noun | svirra + noun | den/det svirra + noun | svirra + noun | svirrende |
| svirret + noun | svirret + noun | den/det svirrede + noun | svirrede + noun | |
| den/det svirrete + noun | svirrete + noun | |||
Etymology
fra tysk; beslektet med surre (1Senses and Example Sentences
- fare med hvinende eller surrende lyd
Example
- piler og spyd svirret gjennom lufta
- fare hit og dit;flagre urolig
Example
- barna svirrer rundt i alle retninger;
- nattsvermerne svirret rundt utelampa
Example
- det store hjulet svirrer rundt
- om utsagn, tanker eller lignende: være i raskt (og kaotisk) omløp
Example
- det svirret med rykter i bygda;
- påstander svirret om ørene;
- spørsmålene svirrer i lufta;
- tanker som svirrer rundt i hodet