Bokmålsordboka
suksedere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å suksedere | suksederer | suksederte | har suksedert | sukseder! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| suksedert + noun | suksedert + noun | den/det suksederte + noun | suksederte + noun | suksederende |
Etymology
av latin succedere, opprinnelig ‘gå inn under’Senses and Example Sentences
avløse (i embete, på trone eller lignende);
følge etter