Bokmålsordboka
stylte 2, styltre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stylte | stylter | stylta | har stylta | stylt! |
| styltet | har styltet | |||
| å styltre | styltrer | styltra | har styltra | styltr!styltre! |
| styltret | har styltret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stylta + noun | stylta + noun | den/det stylta + noun | stylta + noun | styltende |
| styltet + noun | styltet + noun | den/det styltede + noun | styltede + noun | |
| den/det styltete + noun | styltete + noun | |||
| styltra + noun | styltra + noun | den/det styltra + noun | styltra + noun | styltrende |
| styltret + noun | styltret + noun | den/det styltrede + noun | styltrede + noun | |
| den/det styltrete + noun | styltrete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- gå (som) på stylter
Example
- stylte på tynne bein
- i presens partisipp:
Example
- komme styltende
Set phrases
- stylte seg oppopptre på en unaturlig og tilgjort måte;
jamfør oppstyltet