Bokmålsordboka
stusslig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| stusslig | stusslig | stusslige | stusslige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| stussligere | stussligst | stussligste |
Etymology
trolig av stuss (4Senses and Example Sentences
kjedelig, trist
Example
- det er stusslig å være alene;
- et stusslig sted