Bokmålsordboka
stusse 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stusse | stusser | stussa | har stussa | stuss! |
| stusset | har stusset | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stussa + noun | stussa + noun | den/det stussa + noun | stussa + noun | stussende |
| stusset + noun | stusset + noun | den/det stussede + noun | stussede + noun | |
| den/det stussete + noun | stussete + noun | |||
Etymology
fra tysk, opprinnelig ‘(få til å) støte mot’Senses and Example Sentences
- stanse opp og tenke seg om;bli forundret;lure på
Example
- stusse over noe;
- jeg stusset da jeg hørte det
- sprette lett
Example
- ballen stusset
- gi et lite spark eller støt
Example
- spilleren stusset ballen videre