Bokmålsordboka
strupe 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en strupe | strupen | struper | strupene |
Etymology
norrønt strúpi, strjúpiSenses and Example Sentences
- forreste del av halsen
- øverste del av luft- og spiserøret
Example
- det kom noen rare lyder fra strupen
Set phrases
- fukte/væte strupendrikke (litt)
- gå/fly i strupen pågå til angrep på
- hun gikk rett i strupen på kritikerne;
- politikerne flyr i strupen på hverandre
- kniven på strupentrussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
- han har kniven på strupen;
- hun fikk kniven på strupen;
- laget spilte med kniven på strupen;
- nå er det kniven på strupen for dem