Bokmålsordboka
strande
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å strande | strander | stranda | har stranda | strand! |
| strandet | har strandet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stranda + noun | stranda + noun | den/det stranda + noun | stranda + noun | strandende |
| strandet + noun | strandet + noun | den/det strandede + noun | strandede + noun | |
| den/det strandete + noun | strandete + noun | |||
Etymology
av strandSenses and Example Sentences
- gå eller drive på grunn
Example
- fartøyet strandet
- i overført betydning: slå feil;mislykkes
Example
- hele forsøket strandet på dårlig planlegging