Bokmålsordboka
stipulere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stipulere | stipulerer | stipulerte | har stipulert | stipuler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stipulert + noun | stipulert + noun | den/det stipulerte + noun | stipulerte + noun | stipulerende |
Etymology
fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’Senses and Example Sentences
fastsette (med avtale eller kontrakt)
Example
- prisen er stipulert per m3;
- byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner