Bokmålsordboka
stengel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stengel | stengelen | stengler | stenglene |
Etymology
fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’Senses and Example Sentences
del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel