Bokmålsordboka
stelle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stelt + noun | stelt + noun | den/det stelte + noun | stelte + noun | stellende |
Etymology
samme opprinnelse som stille (4Senses and Example Sentences
Set phrases
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!
- stelle seg