Article view

Bokmålsordboka

beundre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å beundre	beundrer	beundra	har beundra	beundr!beundre!
		beundret	har beundret
		beundret	har beundret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
beundra + noun	beundra + noun	den/det beundra + noun	beundra + noun	beundrende
beundret + noun	beundret + noun	den/det beundrede + noun	beundrede + noun
beundret + noun	beundret + noun	den/det beundrete + noun	beundrete + noun

Pronunciation

beunˊdre

Etymology

fra tysk; jamfør undre (

Senses and Example Sentences

være imponert over;
være betatt av
Example
- beundre et kunstverk;
- beundre utsikten;
- jeg beundrer din tålmodighet
se opp til;
dyrke (4), forgude
Example
- beundre noen på avstand
- brukt som adjektiv:
  beundrende blikk