Bokmålsordboka
stein 2, sten
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en stein | steinen | steiner | steinene |
| en sten | stenen | stener | stenene |
Etymology
norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1Senses and Example Sentences
- edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
Example
- edle steiner
- som etterledd i ord som
- edelstein
- smykkestein
- frø av steinfrukt med hardt skall rundt
Example
- spytte ut steinen
- som etterledd i ord som
- plommestein
- sviskestein
- hardt frø i bær
Example
- druer uten steiner
- i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
- som etterledd i ord som
- gallestein
- nyrestein