Bokmålsordboka
steile 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å steile | steiler | steila | har steila | steil! |
| steilet | har steilet | |||
| steilte | har steilt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| steila + noun | steila + noun | den/det steila + noun | steila + noun | steilende |
| steilet + noun | steilet + noun | den/det steilede + noun | steilede + noun | |
| den/det steilete + noun | steilete + noun | |||
| steilt + noun | steilt + noun | den/det steilte + noun | steilte + noun | |
Senses and Example Sentences
- om dyr: reise seg på bakbeina
Example
- hesten steilet
- lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
- om fly: gå inn for bratt stiging, så det mister fart og styring
- reagere med sterk forferdelse
Example
- jeg steilet da jeg fikk høre prisen